Gunnhild dro tilbake til Krylovo for å arbeide videre i 2007. Her skriver hun om sitt andre opphold

Gunnhilds andre opphold på Krylovo

Krylovo- 2007

 Mitt første opphold ved barnehjemmet i Krylovo var i 2005. Våren 2007 dro jeg tilbake til Kaliningrad, denne gangen på internasjonalt prosjektsemester som inngår som en del av mastergraden min i russlandsstudier. I mellomtiden hadde jeg jobbet på en bolig for psykisk utviklingshemmede barn i Oslo. Kontrastene var enorme, både i forhold til hvilke ressurser vi hadde, og ikke minst i forhold til holdningen de ansatte hadde til barna.
 
Mens det i Norge blir veldig fokusert på utviklingsmuligheter hos barnet, opplevde jeg ofte i Russland at man bare så problemene. I boligen der jeg jobbet i Norge bodde det seks barn, og det var til enhver tid en ansatt som tok seg av et barn, i Krylovo var det gjerne en pleier som hadde ansvaret for tjue barn. Da jeg kom tilbake til Kaliningrad kunne jeg allikevel se en positiv utvikling på flere områder, både ved barnehjemmet i Krylovo, men særlig i forhold til myndighetenes syn på problemet.
 
Siden 2005 har den generelle oppmerksomheten rundt barn og unges oppvekstmiljø økt betraktelig, media er opptatt av problemet, og ikke minst har politikerne endelig begynt å ta problemet på alvor. Et lite eksempel kan være noe så enkelt som papirbleier. Veldig mange av barna på barnehjemmet trengte bleier hver dag, men det fantes ikke penger å kjøpe dem for. Prosjekt Kaliningrad satte derfor av penger til å skaffe dette, noe som var til enorm hjelp både for barna og de ansatte.
 
Tidligere hadde de vært nødt til å bruke gamle tøybiter, og det var mye arbeid med å få vasket alt dette. Endelig i 2007 fikk barnehjemmet penger fra myndighetene til å kjøpe bleier selv. En annen positiv ting som skjedde mens jeg var der, var at noen få av barna ved barnehjemmet fikk begynne på skolen. Dessverre var det ikke mange barn det gjaldt, men jeg tror allikevel det er viktig skritt i riktig retning at disse barna blir sett og får muligheter på lik linje med andre barn.
 
Særlig takket være påtrykk fra vesten, (UNICEF, Redd Barna, Human Rights Watch og andre frivillige organisasjoner som feks Prosjekt Kaliningrad), har det de senere årene funnet sted en økende oppmerksomhet rundt barns oppvekstvilkår og rettigheter i Russland, noe som også har ført til økt fokus på utviklingshemmede barn og deres rettigheter og muligheter. Men selv om man kan se mange tegn til at utviklingen går i en bedre retning i Russland, er det fremdeles svært langt igjen før barns rettigheter blir respektert og fulgt opp på alle områder, fremdeles lever svært mange barn i institusjoner, på gaten eller i stor fattigdom.
 
Det var en fantastisk opplevelse for meg å få lov til å bidra for Prosjekt Kaliningrad og det viktige arbeidet de gjør. Jeg så selv, og ble også fortalt av barn og voksne i Krylovo hvor mye støtten fra Norge har betydd. Barna ved barnehjemmet har fått en mye lysere hverdag, og ved å vise at det nytter har man også fått de lokale myndighetene med på laget. Dette siste tror jeg er utrolig viktig for det fremtidige arbeidet med barns oppvekstvilkår i Russland. Prosjekt Kaliningrad har vist at man kan gjøre en enorm forskjell for disse barna, og at utviklingshemmede barn har like mye rett på en god oppvekst som alle andre barn.
 
Language Norsk - NorwegianLanguage English - EngelskLanguage Russisk