Den første hjelpesendingen i Januar 98 innledet samarbeidet

Venner i nord-vest bryr seg

I løpet av høsten 1997 ble det arrangert 3 store innsamlinger av klær, sko og annet utstyr til barnehjemsbarna. I alt ble det sendt av gårde hele 14 tonn i denne sendingen.

Grunnlaget for hjelpearbeidet ble lagt høsten 1997 etter at Cecilie kom hjem fra sitt første besøk til Kaliningrad. I løpet av høsten ble det arrangert 3 store innsamlinger av klær, sko og annet utstyr til barnehjemsbarna.

 

Den første innsamlingen ble holdt i garasjen til Arken Steen og Strøm i Åsane.

Det kom svært mange kjørende dit for å levere svart plastsekker med svært varierende innhold.  Flere hadde tatt seg bryet med å pakke klærne pent i kartonger, noe de som stod og sorterte og pakket klærne satte svært stor pris på.

 

Alt ble fraktet til lagring på Flesland i en lastebil vi fikk låne av Hordasped.

Kasser og alt som ellers trengtes til pakkingen fikk vi av flyttebyrået Majortrans.

Innsamling nummer to ble holdt på Bergen Katedralskole i gymsalen.

Denne innsamlingen gikk for seg på noenlunde samme vis, bortsett fra at en god del av sorterene og pakkerne var gått lei, og de som stilte opp fikk en ganske stri dag.

Den siste innsamlingen foregikk igjen i garasjen under Arken Steen og Strøm.

Til sammen kom det inn tonnevis av klær.

Det som ikke kom med i første sending som var på 14 tonn, ble lagret på Flesland.

 

Tidligere på høsten hadde Nomadic shipping tilbudt seg å ta all frakt av hjelpesendinger med seg gratis på sine båter med fisk til Kaliningrad.

Fra Nor Cargo har vi fått låne containere gratis hver gang vi har hatt bruk for det.

Den første sendingen ankom Internat 3 i Kaliningrad i januar 98. Da var Cecilie på plass på barnehjemmet blant annet for å ta seg av tollklarering og utdeling av hjelpesending til barna.

Det er ingen overdrivelse å si at det er vanskelig å få humanitær hjelp inn i Russland og fram til dem som trenger den.For å foregripe eventuelle problemer ble tollarbeidet ble startet allerede tidlig på høsten 97.

Cecilie opprettet kontakter i Kaliningrad som fortløpende informerte om hva som trengtes fra russisk side.  Hovedutfordringen er at krav til skjema og dokumenter forandrer seg fortløpende og avhengig av hva man sender og hvor man tollklarerer det.

Takket være gode forberedelser kunne Cecilie sammen med de eldste barna ved Internat 3 hente hjelpesendingen i havnen i Kaliningrad kort tid etter ankomst.Det var tungt å laste alt utstyret fra de to containerne over i lastebiler vi hadde fått låne av det russiske militæret, og vi måtte kjøre mange turer til og fra havnen. De forventningsfulle guttene stod på til langt på natt og sørget for at alt ble lagret på barnehjemmet.

 

Etter ønske fra ledelsen ved Internat 3 ble hjelpesendingen delt ut porsjonsvis.Hver av de 10 gruppene barna er inndelt i kom etter tur, og hvert barn fikk det aller nødvendigste. Spesielt var varmt vintertøy kjærkomment.Sissel og Cecilie ville så gjerne ha gitt hvert barn mer, men som barnehjemmets direktør, Lidia Fedotovna sa det"Dette er alt vi har å gi barna i tiden framover. Vi har ingen muligheter til å kle opp barna selv.  Denne hjelpesendingen må vare så lenge som mulig."

 

Utdeling av hjelpesendingen ble foretatt med jevne mellomrom.  Alt innholdet var nøyaktig talt, etter hvert som de ulike gruppene fikk det de trengte, kvitterte de for dette i noen skjema som ble laget.  På denne måten ble alt delt så likt som mulig på de 10 gruppene med barn.

 

Parallelt med utdeling av hjelpesending ble det foretatt oppussing.  Dette kan du lese om her.

 

Language Norsk - NorwegianLanguage English - EngelskLanguage Russisk